NMD

Mandag den 7.05.2012 var jeg og klassen min på en konferanse kalt Nordiske Mediedager (NMD)
For dem som ikke vet hva Nordiske Mediedager er så skal jeg forklare det i dem neste setningene.
Nordiske Mediedager er en internasjonal Fagkonferanse som viser til medienes utvikling. Konferansen er noe for seg selv og samler rundt 1600 folk innen media til tre dager med faglig oppdatering, inspirasjon og blant annet nettverksbygging.
(kilde: http://www.nordiskemediedager.no/om-mediedagene/)

Vi var på NMD Ung, det er altså konferansen for ungdom. Dette var en anledning i hvilket vi fikk se gilmt bak tv-serien, avisartikler, liveshow osv. Vi fikk også er crash-kurs i praktisk medieproduksjon av folk som er i bransjen selv. For meg var det nok sist nevnte som vekket størst interesse.

Hendelsen 22 juli ble tatt opp på fra flere forskjellige synsvinkler. Blandt annet hvordan det var for nyhetsjournalisten som var på vakt, hvordan redaktøren opplevde nyhetsstrømmen dagene og ukene etter hendelsen,- og om dem er fornøyd med valgene dem tok under dem hektiske og dramtiske ukene.

Det som også ble diskutert angående dette er hvordan håndterer man å både være profesjonell og samtidig personlig berørt. Hvordan klarer man å være profesjonell når man vet at det er 700 ungdommer på en øy og så er det noen som går rundt å skyter?

Vi fikk også høre om hvordan Virtz ble en  verdens ledene leverandør innenfor sitt felt. For dem som ikke vet det, er Virtz leverandør for grafikkløsninger for tv produksjon.

Vi fikk også sett hva som ligger bak det å lage en tv produksjon som gullruten. Bland annet hvor glamorøst og perfekt alt virker, mens bak scenen er det kanskje ikke så perfekt alikervell. Det ligger mye arbeid i å lage en slik produksjon og det ikke bare utseendet som teller for å få jobben gjort!

Enda en gang ble hendelsen 22 juli brakt fram på scenen, denne gangen av en nyhetsjournalist. Det var ganske interresant å høre historien fra hans side, vi fikk usensuerert materiale. Det gikk faktisk litt innpå meg det jeg fikk høre å se, og jeg skjønner godt hvorfor pressen sensurerer stoffet før det komme offentlig.